Den generelle konteksten i Chiapas er ikke så forskjellig fra urfolkssituasjonen ellers i verden. Økonomiske interesser representert av nasjonale og internasjonale selskaper kolliderer med urfolkenes kosmovisjon der harmoni med naturen settes i sentrum. I Chiapas er det mange som ser store økonomiske potensialer, og daglig fører interessemotsetningene til åpne konflikter.
Mineralutvinning, biodrivstoff og økoturisme
I dagens Chiapas er de økonomiske interessene sentrert rundt mineralutvinning som gull og sølv, produksjon av biodrivstoff, økoturisme med følgende konstruksjon av motorveier, hoteller, flyplasser og annen infrastruktur. Alle disse initiativene truer jordrettighetene til urbefolkningen, og har i flere tilfeller ført til tvangsflytting av befolkningen.
President Felipe Calderon har annonsert at Chiapas skal bli et senter for alternativ drivstoff, og i denne sammenhengen er det blitt fremmet storproduksjon av sukkerrør og en afrikansk palmeart. Denne monokulturen medfører tap av matvaresikkerheten for urbefolkningen, og regjeringens motytelse med å dele ut genmodifisert mais er en fare for bevaringen av den opprinnelige maistypen.
Økoturismen er et sterkt satsningsområde for regjeringen. Rundt en million turister er innom Chiapas hvert år, og ved siden av vakker natur finner vi en stor arkeologiske rikdom. For urbefolkningen har disse arkeologiske stedene vært kjent lenge, men nå skal de kommersialiseres til turistformål. Mest kjent er pyramidene i Palenque nord i Chiapas, og det planlegges nå en stor motovei fra turistbyen San Cristobal de Las Casas. Formålet er å redusere reisetiden til Palenque med to timer. Dette prosjektet vil ødelegge mye verdifull dyrkingsjord, og vil også innebære tvangsflyttinger i flere zapatistlandsbyer. Veiplanene har fått store deler av landsbyen Mitzitón til å organisere seg.
Konflikten i Mitzitón
En del urfolksrepresentanter ser muligheten til økonomisk vinning og ønsker regjeringens prosjekter velkommen, forteller Diego Cadenas, direktør for menneskerettighetsorganisasjonen Fray Bartolomé de Las Casas (Frayba). I landsbyen Mitzitón, litt utenfor San Cristobal de Las Casas, har befolkningen delt seg for og imot veiprosjektet som vil gå gjennom deres landsby. Motstandsgruppen har alliert seg med zapatistenes felles front mot kapitalistkreftene, kalt Den andre kampanjen. På den andre siden har et evangelisk kirkesamfunn, kalt Guds hær, organisert en væpnet gruppe med paramiltær karakter.
Da LAGs solidaritetsbrigade besøkte Frayba onsdag 3. november hadde menneskerettighetsorganisasjonen et stort oppmøte av de zapatistvennlige innbyggerne i Mitzitón. De kunne fortelle om kidnapping og tortur mot to av deres medlemmer dagen i forveien utført av Guds hær. Frayba vil følge opp denne saken med råd og juridisk hjelp.
Religiøs splittelse
Diego Cadenas forteller at regjeringen fører en bevisst strategi for å svekke zapatistene og deres allierte. En av metodene er å fremme religiøse splittelser i lokalsamfunnet. I Chiapas finnes fem hundre evangeliske kirkesamfunn, alle med forskjellige navn. Mange av disse har en kontrarevolusjonær funksjon i lokalsamfunnet, og organiserer væpnede grupper mot zapatister og deres symaptisører som oftest har en katolsk tilhøriget.
Svertekampanje mot Frayba
Menneskerettighetsorganisasjonen Frayba ble dannet i 1989 for å forsvare rettighetene til urfolksgruppene i Chiapas. Stifteren Don Samuel Ruíz er en frigjøringsteolog som så behovet for å forsvare en urbefolkning som stadig vekk ble utsatt for tvangsflytting og grove overgrep. Frayba har vært en viktig støttespiller for zapatistbevegelsen og deres allierte, og denne profilen har gitt organisasjonen farlige fiender.
Fraybas sterke kritikk av paramilitæres aktiviteter i urfolkssoner har medført flere trusler, overvåkning, forfølgelser og en aktiv svertekampanje fra den statlige og føderale regjeringen. I august ble direktør Diego Cadenas, og lokale ledere fra landsbyen Mitzitón, anmeldt til politiet av lederen for Guds hær, Esdras Alonso Gonzales.
– Vi er bekymret, sier Diego Cadenas. I 21 år har vi jobbet for grunnleggende menneskerettigheter, og vi har vært dyktige i vårt arbeid. Vi har møtt mye motstand, men vi har aldri blitt utsatt for en strafferettslig prosess før.
Kriminalisering av kampen for menneskerettigheter
Diego forteller at Frayba har kommet over et hemmelig dokument fra sikkerhetstjenesten i landet der det blir uttalt at zapatistene, og en geriljagruppe kalt Den revolusjonære folkehæren, vil gjennomføre et væpnet opprør med Frayba som medsammensvoren.
Fraybas direktør mener at i kjølvannet av krigen mot narkotikatrafikken i Mexico har myndighetene skjerpet straffene, og det er ikke lengre nødvendig med en juridisk tillatelse for å gjennomføre ransakelser. Dette har styrket statens makt på bekostning av folkets makt. Og ofte blir kritikere av myndighetene stemplet som terrorister og i ledtog med opprørske grupper.
- Vi blir anklaget for å være opprørere. Synes dere vi er opprørere? spør Diego LAGs solidaritetsbrigade. – Javisst vil vi ha en revolusjon, men ikke en blodig en. Vi har ikke tro på det eksisterende politiske systemet, og vi støtter zapatistenes forsøk på å finne en alternativ levestil. Vår kamp er å fremme mer rettferdighet og en reell endring.
Sterke strømmer under den rolige overflaten
- Hva skjer med zapatistkampen? Hvorfør hører vi ikke så mye fra dem lengre? Det er Abraham Rivera på Senteret for økonomisk og politisk forskning (CIEPAC) som stiller spørsmålene, og han gir selv svaret ved å bruke to metaforer. Zapatistbevegelsen er som en snegle, som noen ganger er aktiv og viser seg ute av sitt sneglehus. Men nå er sneglen inne i sitt hus; zapatistene er mer fokusert på organisering og konsolidering av eget samfunn.
Og den andre metaforen: Under den rolige overflaten finner vi sterke strømmer. Flere urfolksgrupper i Mexico har latt seg inspirere av zapatistenes autonomikamp, og i delstatene Michoacán, Veracruz, Zonora og Chihuahua finner vi autonome grupper som er tilhengere av zapatistenes ideologi. Ropet om “tierra og libertad” er like aktuelt i dag som for hundre år siden.